Universet og astronomi er noe som har interessert mennesker i mange tusen år. Å finne svaret på hva som er der ute, og
kanskje samtidig finne Jorden og menneskenes opprinnelse er noe menneskeheten har prøvd å finne svaret på
i all tid. Disse spørsmålene, og svarene, begynner å bli veldig interessante i antikken i årene 300 - 400 f.Kr.
Det var da flere store tenkere
og filosofer, med de 3 store i spissen: Sokrates, Platon og Aristoteles. De begynte å stille kontroversielle
spørsmål, og også svar, på hvordan universet fungerte. Utallige store filosofer og vitenskapspersoner har
bidratt til den kunnskapen vi nå sitter med i dag. Alle bygger videre på, og tar opp arbeidet der sine tidligere
kolleger avsluttet. Ofte på grunn av sin tids begrensede teknologi. Som Isaac Newton en gang sa da han ble
hyllet som et geni: "Jeg er ikke et geni, men jeg har stått på skuldrene til
genier".
Vi har ikke mulighet til å nevne alle som har bidratt til astronomien. Men vi skal
gå nærmere inn på de vi har nevnt tidligere i dette avsnittet og endel andre store tenkere. Vi skulle gjerne
hatt med alle som har bidratt, men den listen hadde vært uendelig lang. Så jeg anbefaler å søke videre på internett
hvis du ikke finner den du ønsker i listen nedenfor.
Som sagt ble ofte astronomer hindret i å finne tilstrekkelige bevis for sine teorier på grunn av sin tids
begrensede teknologi. Ofte ble ikke disse teoriene akseptert av andre akademikere på mange år etter den
ble presentert. Og noen ganger etter at personen som hadde presentert den hadde dødd. Andre ganger kom det
en ny vitenskapsperson å gjenoppdaget teorien (som regel etter personen som hadde den opprinnelige teorien var død)
og fikk all æren. Dette er ikke ondsinnet, men noen ganger blir teorier som ikke kan bevises glemt, eller den som
kommer med teorien på nytt har kommer med en utvidelse/utbygging av teorien, og gjør den dermed mer komplett.
Vi har ikke hatt mulighet til å nevne alle som har bidratt til å løse kosomlogiens spørsmål, men vi har satt opp
en liste under, i kronologisk rekkefølge for når dem kom med sine betydelige gjennombrudd.
Det har alltid vært sin tids store tenkere. Antikkens var nok ikke de første som filosoferte og
stilte spørsmål med universet, men en plass må vi begynne. Det er heller ikke godt dokumentert hva
som skjedde før antikken, så da er dette et bra sted å begynne. Det kan kanskje virke litt søkt å
snakke om antikkens store filosofer, men de reflekterer menneskenes tanker om universet gjennom
menneskehetens historie. Både før og etter antikken. Og det er nettopp dette som ofte har ført til
å drive vitenskapen videre.
Sokrates regnes som den første store tenkeren, han etterlater seg få, om ingen skrifter, men er kjent
gjennom skriftene til andre. Sokrates var kjent for å få folk til å tenke selv og han sees på som
den første til å bedrive samtaleteknikkene "elenchus" og "maievtikk". Men vi vet Sokrates var opptatt
av verden og universet og som Aristofanes har skrevet: "det virker som han er mer opptatt av himmellegemer
fremfor livet i byen". Sokrates stilte spørsmål ved alt: verden, etikk og gudene. Det var på grunn av at
Sokrates stilte spørsmål ved byens guders eksistens at han ble dømt til døden.
Platon var elev hos Sokrates og hadde han som et av sine store forbilder. Platon etterlot seg, i motsetning
til Sokrates, en hel del skrifter. Han var en akademiker av rang og kom fra en velstående familie. Platon
bygget skolen Akademiet i Athen, der han fortsatte å undervise. Han var veldig opptatt av dyd, etikk og det
gode i mennesket og i samfunnet. Han var også opptatt av viten, former, naturen, kosmos og tankeeksperimenter.
Hans dialoger har definert filosofien og sentrale filosofiske spørsmål. Hans tolkninger lærte oss å tenke ut
fra definisjoner og hans tusenårige skole Akademiet, satte standarden for utdanningsinstitusjoner.
Der Platon var elev av Sokrates, var Aristoteles elev av Platon. Aristoteles gikk på Platons skole, Akademiet
fra han var 17 år og frem til Platon gikk av som leder. Etikk, politikk, psykologi og samfunn var bare en av de mange
temaene som han var opptatt av. Han var også en begavet vitenskapsmann og gjorde grundige biologiske studier.
Aristoteles var veldig opptatt av kosmologi og naturfilosofi og ga ut flere verk om læren av de 4 elementene,
materielle ting, metafysikk og hvordan verden var bygget opp. Aristoteles hadde tanker og filosoferte omtrent om alt
og var veldig forut sin tid. Selv om han mente at Jorden var universets sentrum og at alt gikk i baner rundt den,
men husk at dette var 350 år f.Kr, og det skulle gå nesten 2000 år før noen motbeviste dette.
Selv om han ikke inngår når man snakker om "de 3 store" i antikken (dette på grunn av at han ikke var en filosof, men en
vitenskapsmann) kommer vi ikke utenom å nevne Arkimedes når vi snakker om vitenskap og antikken. Arkimedes
regnes for å være den mest betydningsfulle vitenskapspersonen i antikken. Han var en svært begavet matematiker
og fysiker. Det sies at hvis han hadde vært bedre på kjemi hadde menneskeheten hatt atombomber på 1500-tallet.
Som matematiker var han utvilsomt oldtidens største og han står bak blant annet Arkimedes Lov
(da han fant ut hvor mye gull det var i Hierons krone). Han fikk ideen da han la seg i et badekar og så at vannet steg,
han hoppet opp og ropte "Heureka" (som betyr: jeg har funnet).
Og han fant ut hvordan man kunne regne seg frem til vilkårlig store tall (som antall sandkorn på Jorden). Han er
også mannen som fant formelen for Pi.
Han utformet tilnærmingsformler for volum og overflaten til en kule. Og metoder for integralregning, for å
finne arealer og volum. Mange av disse lovene og nære slektninger av formlene/metodene blir i aller høyeste grad
brukt den dag i dag.
Mange flere kjente verker er tillagt Arkimedes, og mange av hans verker har gått tapt. Da han hadde utarbeidet
vektstangprinsippet i mekanikken uttalte han: gi meg et fast punkt og jeg skal flytte Jorden.
Arkimedes var oppfinner og står bak en rekke maskiner og apparater. Blant oppfinnelsene finne vi Arkimedes skrue og diverse
krigsmaskiner som bidro til at hans hjemby holdt stand for beleiringen av romerne i hele 3 år. Da romerne til slutt
klarte å innta byen prøvde Arkimedes å beskytte sine matematiske tegninger i sanden og ropte "tråkk ikke på mine sirkler".
Han ble drept av en romersk soldat da byen til slutt falt, men dette likte den romerske generalen Marcellus dårlig, og
hyllet sin motstander med en storslått begravelse.
På 1500-tallet kom den store revolusjonen innen Astronomien. En viktig årsak til dette var utviklingen av teleskopet. Nå
hadde endelig astronomer et verktøy dem kunne bruke for å studere himmellegemer og universet. Med oppfinnelsen av teleskopet
utviklet faget seg til en moderne vitenskap. Det var faktisk ikke før i
1543 at den Polske vitenskapsmannen Nikolaus Kopernikus kom med teorien om at Jorden ikke var universets sentrum. At
solen og de andre planetene i solsystemet ikke gikk i bane rundt Jorden, men solen. Dette var revolusjonerende og regnes
for å være en av de viktigste vitenskaplige hypotesene i historien. Året 1543 blir ofte omtalt som "den Kopernikanske
vending".
En annen karakteristisk personlighet ble født ca 20 år etter Kopernikus` død. Galileo Galilei regnes som
en av de mest sentrale skikkelsene i den vitenskapelige revolusjonen. Han er viden kjent for sitt arbeide i utviklingen av
det astronomiske teleskopet, flere store observasjoner innen astronomien og han bygget opp under teorien til Kopernikus om
at Jorden og de andre planetene går i bane rundt Solen (teorien heter Heliosentriske verdensbildet).
Galilei var en av de første
til både å komme med hypoteser, utføre eksperimenter og observasjoner og dermed bevise eller motbevise dem. Han var også en
glimrende fysiker og gjorde store arbeid innen bevegelseslæren som Isaac Newton videreutviklet. Det er viktig å presiesere
at Galilei ikke fant opp teleskopet, men han videreutviklet det. Han bygget sitt eget teleskop på noen få uker. Han brukte
dette til å se på solflekker, månens overflate og studerte planetene Venus, Jupiter og Saturn. Galilei døde i 1642, 77 år
gammel. I årene før sin død ble han etter hvert både blind og døv. Da hjalp noen av hans studenter Galilei med å skrive hans
tanker for han, disse ble gitt ut i 1638, 4 år før hans død. Disse regnes for å være hans viktigste bidrag til fysikken.
Johannes Kepler var en tysk matematiker og astronom. Hans studier og teorier om planetenes bevegelseslover setter han på
kartet som en av de viktigste bidragsyterne i den vitenskapelige revolusjonen. Denne teorien gikk i hovedsak ut på planetene
ikke går i sirkulære baner rundt solen, men i ellipsebaner. Disse verkene ga grunnlag for Isaac Newton sin
teori om universell gravitasjon.
Universell gravitasjon var bare en av mange teorier og verk Isaac Newton sto for. Han regnes for å være en av tidenes største,
om ikke den største, vitenskapsmannen og matematikeren gjennom alle tider. Han var en genial matematiker, fysiker, astronom,
kjemiker og oppfinner, for å nevne noe. Hans hovedverk blir brukt selv den dag i dag, Principia (Philosophiae Naturalis Principia Mathematica)
ble gitt ut i 1687. Det er denne boken som var starten på den moderne mekanikken. Videreutviklingen av Keplers arbeid førte til at
Newton ble den første til å bevise at de samme naturlovene som gjelder på jorden også gjelder i verdensrommet.
Innenfor matematikken regnes han, sammen med Leibniz, for å være skaperen av matematisk analyse. Teorien om at Jorden ikke var helt rund,
men noe flatklemt, slik at det er lenger inn til Jordens sentrum ved ekvator enn ved polene ble også gitt av Newton. Han kalles
blant annet for tyngdekraftens far, og løste gåten med hvorfor månen går i bane rundt Jorden. Og han er selvfølgelig personen
bak Newtons 3 lover innen bevegelse, som fortsatt er like aktuelle den dag i dag. Han har fått kraftenheten "Newton" kalt opp etter
seg, og han fant også ut at hvitt lys inneholder alle verdens farger. Newton var medlem og leder for flere institusjoner,
som blant annet professor på Cambridge, leder for Royal Mint og President for Royal Society. Han kunne titulere seg med "Sir"
etter han ble adlet i 1705. Han ga ut flere viktige verker, men de 3 viktigste regnes for å være Principia, Philosophical
Transactions og Optics. Han så opp til personer som Descartes, Galilei, Kopernikus og Kepler, og det var nok dem han tenkte på
da han ble konfrontert med at han var et geni og svarte "jeg er ikke et geni, men jeg har stått på skuldrene til genier". Newton
døde 84 år gammel i 1727.
Albert Einstein er en av de mest betydningsfulle vitenskapspersonene gjennom tidene og presset grensene for moderne forskning og
kosmologi. Hans teorier og vitenskap er så komplisert at det selv i dag ikke er mange mennesker som forstår dem fullt ut. Han ble
født i Tyskland i 1879, og døde i Princeton i 1955. Einstein står bak en hel rekke teorier og lover, men vi skal bare ta for oss
noen av dem. Einstein står bak relativitetsteorien. Den spesielle relativitesteorien kom han med i 1905 mens han jobbet ved et
patentkontor i Bern. Det skulle ta Einstein 10 år å utvikle den generelle relativitetsteorien, som da ble publisert i 1915. Teorien
går i svært grove trekk ut på at masse og hastighet former noe Einstein kalte for "tidsrommet".
Dette er en helt ny måte å forklare tyngdekraft på, og viser at både solstråler bøyer seg rundt tunge masser og at selve tiden
går saktere når massen og/eller hastigheten øker.
Selv om Einstein er mest kjent for å være en teoretisk fysiker og har gitt ut over 300 verk på temaet var han også svært aktiv innen
mange andre felt og ga ut minst 150 verk om andre tema. Han var kjent for å utvikle ideene og teoriene sine i tankeeksperiment, og
i sin jobb på patentkontoret i Bern kunne han ofte bli observert på sitt kontor bare stirrende ut i luften, noe hans sjef selvfølgelig
tillot. Han har jobbet som professor ved flere anerkjente universiteter i verden og president i diverse foreninger for intellektuelle
personer. I 1921 fikk han Nobelpris i fysikk for blant annet sin oppdagelse av loven som omhandler "fotoelektrisk effekt". Einstein
bidro på en rekke felt, han revolusjonerte mekanikken, kvantemekanikken, kosmologien og kom med masseenergiloven, E=mc^2, som viser at
masse og energi
er ekvivalent. Einstein ble på mange måter forhindret i sitt arbeide på grunn av sin tids manglende teknologi. Men mange av hans
teorier har blitt bekreftet etter sin død, som Bose-Einstein-statistikken som ble bekreftet 70 år senere i 1995, (dette ble belønnet
med Nobelpris i fysikk i 2001). Flere av hans teorier og verk er ikke bekreftet eller avkreftet, dette fordi selv i dag (år 2022) ikke
har godt nok utviklet teknologi til det.
Einstein var jøde, og da nazistene tok over makten i Tyskland, mens Einstein var på foredragsturne i USA valgte han å bli værende der.
Han ble tilbudt stilling som professor ved Princeton university, som han aksepterte. Det er litt uvisst hvor mye Einstein deltok i utviklingen av atombomben, da dette var
kanskje tidenes mest hemmelighetsfulle prosjekt (Manhattanprosjektet). Men det vi vet er at Einstein hadde framsatt flere av teorien som
ble brukt (blant annet masseenergiloven E=mc^2 som leder til fisjon). Einstein signerte selv under på 2 brev som ble sendt til President
Roosevelt om at andre land kunne utvikle denne bomben og det derfor var viktig for de allierte også å få den utviklet. Rett før sin død
sa Einstein, som hadde vært pasifist hele sitt liv, at han angret på at han hadde oppfordret
USA til å utvikle atombomben. Men at det kunne rettferdiggjøres med at det var en overhengende fare for at Tyskland kunne ha utviklet
den først. Han fordømte bruken av den mot Japan og var sikker på at Roosevelt ikke ville ha tillatt bruken om han hadde vært i live.
Artikkelen er snart ferdig, og men før vi avslutter er det en håndfull personer i det 20. århundre vi må innom som
har satt dype spor i astronomien. De vi til nå har nevnt observerte og forsket på astronomien på avstand, og hadde aldri muligheten,
på grunn av sin tids begrensede teknologi, til å gjøre ting på noen annen måte. Men da romkappløpet mellom Russland og USA startet
under den kalde krigen, mye på grunn av atombombens utvikling og ballistiske missiler, skjedde det en enorm utvikling. Og Russland tok
fort kontroll med å ha den første menneskeskapte satellitt i verdensrommet (Sputnik 1). Russland var også første med et
levende vesen i rommet (hunden Laika), første til å sende et menneskeskapt objekt til månen og det første menneske i verdensrommet med
Jurij Gagarin.
Gagarin ble skutt opp i 1961 og
han gikk i bane rundt Jorden og skal ha sagt "Jeg ser Jorden. Den er så vakker". Før
han returnerte trygt tilbake til Jorden. Å reise i og til rommet var ukjent farvann, og derfor måtte Gagarin gjennom ekstreme
tester. De Russiske kosmonautene ble blant annet utsatt 13 G i en en sentrifuge, og måtte sitte i 24 timer i et helt lydløst og
fullstendig mørkt rom. Gagarin ble en helt, fikk statuer reist av seg, Gagarin Square i Moskva kalt opp etter seg og et krater
på månen heter nå Gagarin. Gagarin døde i en flyulykke i 1968.
Selv om Russland hadde tatt føringen var USA fast bestemt på å være først til å sende mennesker til månen. USA hadde blitt slått på
målstreken flere ganger
og president John F. Kennedy lovet at USA skulle sette et menneske på månen før 1960-tallet var over. Dette klarte de i 1969 da Neil
Armstrong ble det første mennesket på månen. Da han tok sine første steg kom den kjente frasen "Et lite steg for menneske, men et stort
sprang for menneskeheten". Armstrong hadde med seg Edwin "Buzz" Aldrin som var mann nr 2 på månen ca 20 minutter etter Armstrong. Michael
Collins var den 3. personen som var med Apollo 11. Han satt hele tiden i romfergen som gikk i bane rundt månen, og var dermed aldri på selve
månen. Alle 3 returnerte
trygt tilbake til Jorden. For å vise sin hyllest til Gagarin, det første mennesket i rommet, la Armstrong og Aldrin igjen en av
Gagarins medaljer på månen.
Edwin Hubble var opprinnelig jurist, men fattet stor interesse for kosmologien. Hans arbeid med å kartlegge stjerner og galakser, deres
størrelse, oppbygning og avstand ble nøye kartlagt gjennom datidens beste teleskop: Hooker-teleskopet som var i Mount Wilson
observatoriet i California. Hans studier var en sterk bidragsyter til utviklingen av ekstragalaktisk astronomi som fagfelt. Han
klassifiserte galaksene og i 1925 ga han grunnlaget for dette i et system, kalt Hubble-klassifikasjonen. Han beregnet avstanden
til vår nabogalakse Andromedagalaksen og i 1929 hadde han avstandsmålt over 20 galakser, med ganske nøyaktige målinger. Han fant ut at
galaksene økte avstanden fra hverandre med økende hastighet, og dette ble senere kjent som Hubble-Lemaitres lov.
Georges-Henri Lemaitre var en Belgisk katolsk prest, fysikker og kosmolog, og er kjent for arbeidet og teorien til The Big Bang. Han
så at hvis galaksene nå beveget seg bort fra hverandre i en økende hastighet, måtte dem, hvis man skrudde tiden tilbake, på et tidspunkt
ha vært samlet. Denne tilstanden kalte han for uratomet, fysikeren Steven Weinberg videreutviklet teorien til Lemaitre og vant en
Nobelpris for dette i 1979. Størrelsen på uratomet var lite, en diameter på
10 E^-34 cm, altså 34 nuller etter komma. Det er dette lille punktet som eksploderte og skapte hele universet. Einstein som først hadde
avvist teorien, forandret etterhvert mening og endte til slutt med å gi Lemaitre Francqu prisen for sitt arbeid. Lemaitre døde i 1966
og ble i tiden før sin død gjort oppmerksom på oppdagelsen av kosmisk bakgrunnsstråling, et fenomen som bygget opp under teorien hans om
The Big Bang. Han var bla annet
professor og president i diverse universiteter og vitenskapsakademier, men også en høytstående prest, og ble i 1960 gjort til monsignore av
pave Johannes XXIII. Disse tilsynelatende motstridelse var ikke noe stort problem for han da han mente at Bibelen ikke visste noe om
vitenskapen og at vitenskapen ikke visste noe om Gud. Som han så kjent sa: "det er 2 veier til å finne sannheten, jeg valgte å følge
dem begge"
Den siste personen vi skal innom i denne artikkelen er den som har gitt de siste bidragene på denne listen. Stephen Hawking kalles
for det sorte hullets far og døde så sent som i 2018. Hans arbeid var hovedsakelig innen teoretisk fysikk og astronomi, og arbeidet
hans av sorte hull og strålingene disse gir har fått navnet Hawking-stråling. Han studerte også sammenhengen mellom Einstein
relativitetsteori og kvantemekanikken i mange 10-år, i et arbeid han kalte for GUT (Grand Unified Theory). Som 21 åring fikk han
diagnosen ALS, som etterhvert førte til at han havnet i en rullestol og kun kunne bevege øynene og enkelte muskler i ansiktet. Denne
forferdelige sykdommen stoppet ikke Hawking og han fortsatte sitt arbeid gjennom å kommunisere med omverdenen via en avansert maskin
som styres av Hawkings øyne og muskler i ansiktet. Han jobbet som professor, foredragsholder, forfatter, medvirket i filmer og
dokumentarer, og har fått flere priser for sitt bidrag til vitenskapen. Hawking har vært en stor bidragsyter til å gjøre vitenskap og
kosmologi til populærvitenskap, og hans bok Brief History of Time (Norsk: Univers uten grenser) solgte 10 millioner eksemplarer.