En eksoplanet (ekstrasolar planet) har fått navnet sitt fra det greske ordet "ekso" som betyr "ute" eller "utenfor". En eksoplanet er
en planet som går i bane rundt en annen stjerne en solen. Altså et annet solsystem et vårt eget. Så hva er en planet? En planet er et
himmellegeme av en hvis størrelse som går i bane rundt en stjerne. De kan variere i størrelse, temperatur og hvilke grunnstoffer dem
består av. Planeter kan forekomme i både fast form og i gassform. I vårt eget solsystem
har vi 8 planeter, etter at Pluto ble degradert til dvergplanet.
Av disse 8 planetene er det 4 som er faste planeter (kalles for steinplanetene) og 4 planeter som er i gassform.
Dannelsen av planeter (og eksoplaneter) skjer i den protoplanetarisk skiven som går rundt en nyfødt stjerne. Protoplanetarisk skive
er en gassky som går i bane rundt stjernen. Disse gassene og fragmentene klumper seg sammen. Jo mer masse som samles jo større blir
tyngdekraften. Astronomisk sett tar dette relativt kort tid, på noen få 100 år kan en planet dannes. Den første eksoplaneten som ble
godkjent var 51 Pegasi b. Man har også funnet eksoplaneter i solsystemer med 2 stjerner (2 soler). Den mest kjente har fått navnet
Kepler-16b.
Eksoplaneter er som tidligere nevnt planeter som går i bane rundt andre stjerner en solen.
Eksoplaneter er ikke
lette å få øye på da de ikke er selvlysende, de er relativt små og sender ut veldig lave mengder med stråling.
Den første eksoplaneten ble oppdaget for omtrent 20 år siden, tidlig på 1990-tallet. Hvor mange
eksoplaneter har blitt oppdaget? NASA følger tellingen av planeter utenfor vårt eget solsystem. Pr Januar 2022 var det
funnet over 4000 planet som har blitt godtatte, og antallet vokser fort. Mange tusen flere planeter har blitt oppdaget og
venter på "godkjenning" som eksoplanet.
Om det finnes liv på andre planeter vet vi ikke sikkert ennå. Vårt beste verktøy for å undersøke disse planetene er
Hubbles telescope. Teleskopet ble sendt opp og tatt i bruk i 1990. Og selv om det har fått flere oppgraderinger er det "gammel"
teknologi med klare begrensninger. TESS (Transiting Exoplanet Survey Satellite) er et annet romteleskop,
dette ble sendt opp i 2018. Dette har i oppgave å undersøke
nærmere 200 000 himmellegemer. Man håper at man skal kunne finne minst 300 eksoplaneter der det kan være liv. Men selv med TESS
og oppgraderingene til Hubbles teleskopet, er ikke disse kraftige nok til å fange opp alt.
Derfor ble James Webb Space Telescope utviklet.
Dette teleskopet vil, hvis alt går etter planen, være klar til bruk i Juli 2022. Webb teleskopet skal blant annet brukes til å
undersøke andre stjerner og eksoplaneter. Teleskopet er så kraftig at det kan blant annet kan analysere atmosfæren på eksoplaneter.
Man har funnet flere planeter i andre solsystem som kan inneholde liv. Disse ligger i den beboelige sonen, har vann og en atmosfære.
De mest kjente er Kepler-22b og Kepler-186f. Også rundt stjernen TOI 700 som ligger bare 100 lysår fra oss er det gjort spennende
funn. En av planetene er på størrelse med jorden og kan være bebodd. De 3 planetene som til nå er oppdaget har fått navnene TOI 700
b, c og d. Og det er TOI 700 d som er mest interessant da den ligger i den beboelige sonen. Stjernen TOI 700 er halvparten så stor
som vår egen sol og overflatetemperaturen er omtrent halvparten. TOI 700 d er 30% større en jorden og bruker 37 dager på en runde
rundt stjernen sin (TOI 700), den får omtrent 86% av energien som vi får fra vår sol.
Mye gjennstår fortsatt å finne ut. Men disse planetene vil helt sikkert bli nøyere undersøkt når James Webb teleskopet er i
drift. Den beboelige sonen, også kalt Gullhår sonen, er et område rundt en stjerne hvor forholdene er slik at det kan oppstå liv slik
vi kjenner det. Det vil helt sikkert komme mange spennende nyheter om eksoplaneter i tiden fremover.