Jorden, vår hjemplanet. Den blå planeten. Den eneste planeten vi vet om som har liv.

Fakta om jorden

Jorden er vår hjemplanet. Den er også den eneste planeten i vårt solsystem som ikke er kalt opp etter en Gresk eller Romersk Gud. Det er også den eneste planeten med liv, som vi vet om. Den befinner seg i galaksen Melkeveien, og går i bane rundt solen vår. Det finnes 8 planeter og 5 dvergplaneter i vårt solsystem, alle disse går i bane rundt solen. Jorden har også et himmellegeme som går i bane rundt seg, en måne. Månen og solen påvirker livet på jorden i stor grad på hver sin måte. Uten en av disse ville det kanskje ikke vært liv på Jorden, i alle fall ikke slik vi kjenner det. Dette kommer vi nærmere inn på senere. For ordens skyld kan vi nevne at en måne ofte blir beskrevet som en naturlig satellitt.

Tellus er det latinske navnet på jorden. Jorden er den 3. nærmeste planeten til solen. Og er den 5. største. Den ligger i perfekt avstand til solen. Det vil si at hadde den vært nærmere hadde det blitt for varmt, og hadde den ligget lenger bort fra Solen hadde det blitt for kaldt. Livet på jorden består av mange millioner forskjellige arter (blant annet bakterier, dyr og planter), og dette er mulig på grunn av flere faktorer som for eksempel temperatur, vann og atmosfæren vår. Det er et veldig komplekst og skjørt samspill som gjør at komplekst liv skal være mulig på en planet. Jorden blir ofte omtalt som "den blå planeten", dette fordi 70% av overflaten er dekket av vann. Dermed ser jorden blå ut fra verdensrommet.

Noen fakta om Jorden

Visste du at Jorden ikke er helt rund som en kule? Fordi Jorden snurrer så fort rundt sin egen akse er den litt geoide i formen, altså at den buler ut ved ekvator. Dette gjør at tyngdekraften faktisk har litt mindre innvirkning her enn ved polene. Dette utgjør ikke så mye, men et menneske på 80 kg, vil veie bare 79,6 kg ved ekvator.
En viktig faktor for liv er vann, og det har Jorden mye av. faktisk så består ca 70% av overflaten av vann. Det vil si at landområder utgjør 30% av Jordens overflate. Hadde all masse blitt jevnt fordelt over overflaten hadde faktisk dybden vært 2 400 meter. Vannet har også flere livsviktige egenskaper som blant annet regulerer temperaturen, atmosfæren, økosystemet og mye mer. Nederst i atmosfæren vår er det luft. Denne luften består av noen grunnstoffer: 77% Nitrogen, 21% Oksygen og 2% andre stoffer (Argon, Co2, vanndamp mm.), og er livsviktig for alt liv.

Jorden er ca 4,6 milliarder år gammel, det tilsvarer 4 600 000 000 år! Dannelsen skjedde ved at kosmisk støv, stein og gasser begynte å samle seg. Og jo større denne klumpen ble, jo større ble tyngdekraften, og følgelig tiltrakk den seg mer og mer materiale. Stadige sammenstøt og meteornedslag utviklet stor varmeenergi som smeltet stein og dannet en indre kjerne av jern. Denne utviklingen tok mange millioner år. Mot slutten av denne dannelsen er det stor sannsynlighet for at 2 planeter kolliderte og ut fra dette kom Jorden og månen.

Litt om Jodens indre

Inni planeten vår er det fryktelig varmt, hele 5 000 C. Inne i denne kjernen smelter alt, til og med stein og metaller. Denne kjernen består som nevnt tidligere av flytende jern, som igjen er en viktig grunn til liv på Jorden. Det har seg nemlig slik at det er i denne kjernen at det magnetiske feltet blir dannet. Dette magnetfeltet beskytter oss mot farlig solstråling.
Jorden består av flere lag, og alle lagene beveger seg, noen raskt og noen sakte. Dette er grunnen til at jordskjelv og tsunamier kan forekomme. Faktisk er det ofte jordskjelv i Norge, men som oftest er de såpass små at vi ikke merker dem.

Vi skal ikke langt ned i jordskorpen før det begynner å bli varmere, faktisk blir det ca 30 grader varmere for hver km vi graver oss ned. Og noen ganger finner varmen veien opp til overflaten i dype porer som kommer fra langt under bakken, dette kommer da ut som lava. Lava er faktisk stein som er så varmt at det har smeltet. Dette kan lage fjell eller til og med nye øyer hvis det oppstår i havet. At jordskorpen beveger seg fører til at også kontinentene Europa og Amerika beveger seg fra hverandre. Faktisk så var alle kontinenter og land fast i hverandre i et såkalt superkontinent. Kontinentet har fått navnet Pangea og begynte å dele seg opp for ca 250 millioner år siden. Dette skjer fordi det ytterste laget på jorden (jordskorpen) flyter. Dermed har den delt seg opp og flyttet seg fra hverandre i forskjellige deler. Hvis vi ser på et verdenskart kan vi se at Europa og Afrika passer ganske fint inn i formen til Nord-Amerika og Sør-Amerika.

Historie og fremtiden

Jorden er som tidligere nevnt ca 4,6 milliarder år gammel, men det var først etter 1 - 1,5 milliarder år det oppstod liv. Dette var encellede dyr og ingen avansert form for liv. Først etter ca 3,5 milliarder år kom det flercellede dyr. Og det er bare 500 millioner år siden dyr beveget seg opp fra havet til land. Mennesker (Homo Sapiens) har bare vært på Jorden mellom 150 000 - 200 000 år. Før dette har flere forskjellige arter regjert i forskjellige perioder, de kanskje mest kjente var dinosaurene som regjerte for 65 - 250 millioner år siden.

I fremtiden vil Jorden bli varmere og varmere på grunn av solens utvikling. Solen var ca 10% kaldere for 1 milliarder år siden, det er nok grunnen til at det ikke fantes liv før denne tiden. Og mest sannsynlig var det ikke flytende vann heller. Men siden solen øker sin styrke med 10% pr 1 milliarder år så vil denne utviklingen føre til at alt vann på Jorden fordamper og at atmosfæren forsvinner. Magnetfeltet vil etterhvert også bli svakere fordi kjernen vil bli avkjølt. Men dette er ikke noe å bekymre seg for da dette ikke vil være merkbart før om mange millioner år. En annen ting som heller ikke er merkbart, og ikke vil være det på mange millioner år er at Jorden sakte, men sikkert går saktere rundt. Endringen er så lite som 0,0016 sekunder på 100 år. Så ikke før om 140 millioner år vil et døgn vare i 25 timer. Da Jorden nettopp var skapt snurret den faktisk så fort rundt sin egen akse at et døgn bare varte i 6 timer! Hva som vil skje med jorden er umulig å vite. Å se på senarioer som omhandler månen og solens påvikning av jorden. Eller endring av jordens indre ligger mange 100 000 millioner av år fram i tid. Så dette er ikke senarioer man skal bekymre seg for. Derimot er klimaforandringer og astroider noe som kan påvirke livet på jorden drastisk. Begge disse tingene brukes det enorme ressurser på å overvåke (astroider) og endre (klima). Dommedagsvelvet på Svalbard er et godt eksempel på dette. Velvet brukes til å bevare artsmangfoldet og inneholder blant annet plantefrø fra hele verden. Noen mener at menneskehetens beste sjanse for overlevelse er å bli interplanitær. Det vil si at vi kan leve på flere planeter. Mange mennesker jobber med dette, der Elon Musk kanskje er den mest kjente av dem. Mars er planeten som nevnes oftest med tanke på å skulle bosette seg. Men det brukes store ressurser på å finne planter i andre solsystemer som kan være beboelige. Da ser man etter mange av de samme kriteriene som gjøre jorden beboelig.