Solen vår er 4,7 milliarder år gammel, altså bare 100 millioner år eldre enn Jorden. Den er det desidert tyngste
elementet i vårt solsystem og derfor går alt annet i bane rundt den, solen har en masse tilsvarende 330 000 ganger
Jordens. På grunn av sin størrelse og tetthet utgjør den faktisk 99,9 % av all massen i solsystemet. De resterende
planetene, asteroidene og andre himmellegemer utgjør dermed bare 0,1% av den totale massen. Solen består av gasser,
og dette er kjente grunnstoffer for oss, 73% hydrogen, 25% helium og 2% andre stoffer (oksygen, karbon osv.).
Uten solen hadde det ikke vært liv på Jorden, dette fordi den gir oss varme og energi som fører til at dyr- og
planteliv kan oppstå. Faktisk er det en kjernefysisk fusjon som fører til denne energien, så mye som 4,5 millioner
tonn hydrogen omdannes til strålingsenergi pr sekund. Solens overflatetemperatur er ikke mer en 5 500 grader celsius,
men beveger vi oss inn i sentrum er det over 15 millioner grader. Solen sin overflate kalles ofte for solens atmosfære
eller korona. Solens aktivitet er ikke konstant. Hvert 11. år er solens aktivitet på sitt høyeste, da ser man blant annet
ekstra mange solflekker på overflaten. Sollys er det raskeste vi vet om, og sollyset
bruker 8 minutter og 19 sekunder fra solen til Jorden.
Avstanden mellom jorden og solen varierer gjennom året, dette fordi jorden går i elliptisk bane rundt solen. På vinteren er avstanden 147 millioner km, og på sommeren 152 millioner km. Solen er som nevnt 4,7 milliarder år gammel, og dermed ca halvveis i sin stabile levetid. Det vil si at om ca 5 milliarder år vil alt hydrogenet være brent opp. Solen vår vil aldri eksplodere som en supernova, til det er den for liten. Når den har brent opp all hydrogenet vil den gå over til å brenne heliumet. I denne fasen vil den gå over til å bli en rød kjempe. Dette fordi den har mistet det meste av sin masse og dermed mistet mye av sin tyngdekraft, men også fordi den på dette stadiet forbrenner helium, som er nesten 4 ganger tyngre enn hydrogen. Når den nå har gått over til å bli en rød kjempe ligger kjernetemperaturen på 100 millioner grader celsius. I denne røde kjempefasen vil solen ese ut og sluke de inneste planetene, inkludert jorden. Etter den røde kjempe-fasen går den over til å bli en hvit dverg.
Det er milliarder av stjerner i galaksen vår, og de forekommer i mange forskjellige størrelser,
farger og egenskaper. Alle stjernene er lang borte fra vårt solsystem. Nærmeste stjerne heter
Proxima Centauri og er over 4 lysår borte, det vil si at lyset vi ser fra stjernen ble sendt ut
for 4 år siden. Mange av de nærmeste stjernene er i doble- eller flerdoble stjernesystemer, det vil
si at
det finnes 2 eller flere stjerner i samme system. Stjerner blir dannet ved at tåke og gasser samler
seg og begynner å få gravitasjon, når denne gravitasjonen vokser øker også den indre temperaturen.
Når denne temperaturen er høy nok til å danne en fusjonsreaksjon, begynner den å gløde og lyse,
solen brenner ikke da det ikke finnes oksygen i verdensrommet, men den avgir lys og varme fra den
kjernefysiske fusjonen som pågår i kjernen.
