Det finnes milliarder av stjerner bare i vår galakse Melkeveien. Og det finnes milliarder av galakser, så det finnes endel stjerner i universet. Mennesker har i all tid vært fascinert av stjerner, noe av grunnen til dette er at dem er enkle å se på himmelen når det er mørkt ute, så stjerner er kjent for mennesker. Men vi har ikke alltid visst hva stjerner er, også denne kunnskapen har kommet gradvis gjennom historien. Stjerner er kanskje det mest sagnomsuste på himmelen, noen mente dette var gamle guder, andre mente dette var døde sjeler og mange andre fantasifulle forklaringer. Men i dag vet vi godt hva en stjerne er, vi har en stjerne i vårt eget solsystem: Solen. Dette har ikke menneskeheten alltid vist, og det er kanskje ikke så rart heller med tanke på kunnskapen, religion og troen gjennom tidene. En stjerner er rett og slett en stor "brennende" kule av gass, og som utstråler enorme mengder energi og lys.
Solen vår er 4,7 milliarder år gammel, altså bare 100 millioner år eldre enn Jorden. Den er det desidert tyngste
elementet i vårt solsystem og derfor går alt annet i bane rundt den, solen har en masse tilsvarende 330 000 ganger
Jordens. På grunn av sin størrelse og tetthet utgjør den faktisk 99,9 % av all massen i solsystemet. De resterende
planetene, asteroidene og andre himmellegemer utgjør dermed bare 0,1% av den totale massen. Solen består av gasser,
og dette er kjente grunnstoffer for oss, 73% hydrogen, 25% helium og 2% andre stoffer (oksygen, karbon osv.).
Uten solen hadde det ikke vært liv på Jorden, dette fordi den gir oss varme og energi som fører til at dyr- og
planteliv kan oppstå. Faktisk er det en kjernefysisk fusjon som fører til denne energien, så mye som 4,5 millioner
tonn hydrogen omdannes til strålingsenergi pr sekund. Solens overflatetemperatur er ikke mer en 5 500 grader celsius,
men beveger vi oss inn i sentrum er det over 15 millioner grader. Solen sin overflate kalles ofte for solens atmosfære
eller korona. Solens aktivitet er ikke konstant. Hvert 11. år er solens aktivitet på sitt høyeste, da ser man blant annet
ekstra mange solflekker på overflaten. Sollys er det raskeste vi vet om, og sollyset
bruker 8 minutter og 19 sekunder fra solen til Jorden.
Avstanden mellom jorden og solen varierer gjennom året, dette fordi jorden går i elliptisk bane rundt solen. På vinteren
er avstanden 147 millioner km, og på sommeren 152 millioner km.
Solen er som nevnt 4,7 milliarder år gammel, og dermed ca halvveis i sin stabile levetid. Det vil si at om ca 5 milliarder
år vil alt hydrogenet være brent opp. Solen vår vil aldri eksplodere som
en supernova, til det er den for liten. Når den har brent opp all hydrogenet
vil den gå over til å brenne heliumet. I denne fasen vil den gå over til å bli en rød kjempe. Dette fordi den har
mistet det meste av sin masse og dermed mistet mye av sin tyngdekraft, men også fordi den på dette stadiet forbrenner
helium, som er nesten 4 ganger tyngre enn hydrogen. Når den nå har gått over til å bli en rød kjempe ligger
kjernetemperaturen på 100 millioner grader celsius. I denne røde kjempefasen vil solen ese ut og sluke de inneste planetene,
inkludert jorden. Etter den røde kjempe-fasen går den over til å bli en hvit dverg.
Det er milliarder av stjerner i galaksen vår, og de forekommer i mange forskjellige størrelser,
farger og egenskaper. Alle stjernene er lang borte fra vårt solsystem. Nærmeste stjerne heter
Proxima Centauri og er over 4 lysår borte, det vil si at lyset vi ser fra stjernen ble sendt ut
for 4 år siden. Mange av de nærmeste stjernene er i doble- eller flerdoble stjernesystemer, det vil
si at
det finnes 2 eller flere stjerner i samme system. Stjerner blir dannet ved at tåke og gasser samler
seg og begynner å få gravitasjon, når denne gravitasjonen vokser øker også den indre temperaturen.
Når denne temperaturen er høy nok til å danne en fusjonsreaksjon, begynner den å gløde og lyse,
solen brenner ikke da det ikke finnes oksygen i verdensrommet, men den avgir lys og varme fra den
kjernefysiske fusjonen som pågår i kjernen.
En stjerne kan ikke være uendelig stor eller liten, dette begrenses av de fysiske lovene. Det
minste en stjerne kan være er ca 10% av vår egen sol, alt under dette vil ikke være nok til å sette i
gang en fusjonsprosess. Grensen
for hvor stor en stjerne kan være er 120 ganger større enn vår egen sol, dette fordi fusjonskreftene
i en slik kjempesol ville vært så kraftige at den ikke ville klart å holde på all massen. Vår sol
kalles for å være i hovedserien, altså en tilstand der den forbrenner hydrogen, dette er den lengste
og mest stabile fasen, og 90% av alle kjente stjerner er i denne fasen. Men det finnes
mange andre typer stjerner i universet, og her er navnet på noen av de vanligste: